Hest og hatt: Historien om Norsk Derby

I episode 8 av Frie tøyler er vi med persongalleriet vårt på Norsk Derby – et løp som inngår i Derbydagen - galoppsportens store festdag på Øvrevoll.

Men hvordan har denne løpet oppnådd en så høy status? Og hvordan oppsto den? Her er en historisk innføring i historien bak Norsk Derby.

Derby

La oss starte med det litt unorske navnet “derby”. Ordet brukes i flere sporter og er kanskje mest kjent som betegnelsen på et oppgjør mellom to rivaler i fotball. Likevel skal det nevnes at det var hestesporten som først tok det i bruk. I 1780 var det nemlig to lorder som skulle komme frem til et nytt navn på et hesteløp. De bestemte seg for å avgjøre dette så redelig og ærlig som mulig, så loddtrekning ble tatt i bruk som metode. Den loddtrekningen var det Lord Derby som kom seirende ut av – og det var starten diverse derbyer rundt om i verden.

Norsk Derby

Lord Derby hadde nok storkost seg om han fikk oppleve folkefesten på Øvrevoll. Hvert år samles flere tusen mennesker i Bærum for å bivåne det ypperste norsk galoppsport har å by på. Her møtes festkledde mennesker, topptrente hester og et omfattende underholdningsapparat i skjønn forening. Dette er en tradisjon som har blitt holdt i hevd helt siden 1932. Løpet ble arrangert på Bjerkebanen de to første årene, men etter at Øvrevoll åpnet, har løpet vært en trofast følgesvenn.

Les mer om galopp her.

Den aller første utgaven av Norsk Derby på Øvrevoll ble vunnet av Parba. Løpet var over 1400 meter og tre år senere valgte man å gjøre som resten av verden - å utvide løpet til 2400 meter. Dette gjorde at løpet ble en skikkelig styrkeprøve - og den første hesten som vant i dette nye formatet var Tommy Boy.

Triple Crown

I denne artikkelen kan du lese mer om den amerikanske Triple Crown. I Norge har vi også en Triple Crown og Norsk Derby inngår naturligvis i dette, sammen med 2000 Guineas og St. Ledger. Dette er tre klassiske 3-årsløp og i 1943 ble hesten Cato den første som vant alle disse tre løpene i én og samme sesong (to av løpene hadde andre navn den gangen).

I etterkrigstiden ble Norsk Derby dominert av utlendinger, men i 1966 fikk publikum valuta for pengene da Jan Erik Hansen og Neckman, trent av Reidar Johansen, var først over målstreken.

I 1969 var det rojale tilstander på Øvrevoll da den kronprinseide Lord Lark var først i mål. Lord Lark var en bryllupsgave fra Norsk Jockeyklubb til kronprinsparet og viste seg å være en kvalitetsgave.

Oddsbombe

I 1992 ble vi vitne til den største vinneroddsen noensinne. Reflection med jockey Hanne Bechmann hadde 73 i formtall, men på en tung bane, var den raskest i en tett avslutning og tok hjem seieren – til 46,69 i odds.

2003 var året der Cathrine Erichsen markerte seg i derbysammenheng. Hun ble rett og slett den første kvinnelige treneren med norsk pass som kunne bokføre en derbyseier. Det var Lights Out som sto bak prestasjonen.

Les mer om Cathrine Erichsen her.

I 2024 var det den danske hesten Schamyl som tok hjem seieren, trent av Jan Erik Neuroth. Han kan du lese mer om her

Hattefokus

Hatteparaden er, for mange, vel så viktig som det som foregår på banen. Hvert år konkurreres det rett og slett i hatt, der vanvittige kreasjoner paraderes i vinnerpaddocken. I Frie tøyler ser vi at særlig Axel Melbye bidrar sterkt med sine vanvittige hodeplagg.

Hatteparaden har i mange år blitt ledet av Alex Rosén, som i sin tid tok over for hele Norges Blomster-Finn.

I tillegg til hatteparade, kan barna kose seg med hoppeslott, de voksne kan kose seg med sport og spill og hele familien kan innta god mat og drikke i restauranten.

Årets derbydag arrangeres 24. august.

Det er ikke bare Norsk Derby som er verdt et hakk i primstaven.

Her kan du lese om andre storløp som foregår på Øvrevoll.