Dette er galopp!

Året 1932 ble det det første galoppløpet arrangert på Øvrevoll. Siden den gang har det faktisk ikke blitt åpnet noen nye galoppbaner i Norge, noe som vil si at vi kun kan se galopp i Bærum. Norsk hestekultur er nemlig i stor grad tuftet på travet – som igjen er et resultat av arbeidshestens status i norsk kultur.

I andre land, derimot, er galopp den aller mest populære formen for hesteveddeløp – og særlig England og USA har omfavnet denne formen for konkurranse. I tillegg er Frankrike, Australia, Japan – og i de senere årene, De forente arabiske emirater, viktige land.

Løpsdag

Til forskjell fra trav, sitter jockeyen i salen på hesten og det er ingen sulky (hestevogn) involvert.

Gangarten er, naturlig nok, galopp og hestene galopperer vanligvis på underlag bestående av dirt eller gress. Øvrevoll har begge deler. På dirt kan det, i Norge, maks konkurrere 12 hester om gangen, mens på gressbanen er taket 14.

Toppfarten til en galopphest kan nå over 65 km/t – og det arrangeres løp hver uke på Øvrevoll.

De forskjellige løpene har ulik lengde – og det konkurreres i alle distanser, fra 900 meter og opp til 4000 meter. Dette gir større variasjon i konkurransen – og gjør at hestene kan spesialiseres i større grad. En hest som er best på korte distanser, kalles sprinter, hester som er gode på mellomdistanse kalles milere og hester med langdistansekvaliteter kalles stayere.

Gjennom trening avgjør trenerne hvilke hester som bør prøve seg på hvilke distanser.

Hestene kan konkurrere på flere distanser i løpet av en sesong.

Før løpet starter, vil alle hestene presenteres i paddocken – et inngjerdet område. Her presenteres startnummeret, et nummer som korresponderer med nummeret oppført i programmet. Det gir publikum oversikt – og gjør det enkelt å spille på den hesten du har troa på. Deretter kommer jockeyene, setter seg på hesten og cantrer til start.

Deretter stiller hestene seg i startbokser og gjennomfører løpet.

Handikap

I mange sporter eksisterer et handikap-system, og det gjør det også til gangs i galoppsporten. De fleste galoppløp i Norge baserer seg faktisk på dette systemet. La oss prøve å forklare dette på en enkel måte:

For å jevne ut løpene, ønsker man å tillegge sterke hester et ekstra handikap, slik at de svakere hestene kan konkurrere. Det gjør man ved hjelp av et tallsystem – som baserer seg på hestenes prestasjoner. Hvis en hest overpresterer, får den høyere handicap. Dette gjøres ved å øke den totale vekten på hesteryggen, gjennom jockey og utstyr. I tillegg kan man bruke små blylodd som legges i et underlag under salen. Dette kalles blyteppe.

Det motsatte gjelder hvis en hest har dårlige resultater over en periode. Da fjerner man vekt fra hesteryggen.

Det er én mann som holder styr på alle løp i Skandinavia og justerer handikaptallet fra løp til løp.

Klassifisering

Galopp er en komplisert sport, det er det ingen tvil om. Og som i f.eks. tennis er det ulike konkurranser med forskjellig prestisje og pengepremier. La oss se på de vanligste formene for konkurranse:

I Norge er handikapløp det vanligste – her konkurrerer hestene på vilkårene som er beskrevet over. Pengepremiene er ikke all verdens.

Listed Race er viktigere enn handikapløp. Her konkurrerer hestene på like vilkår.

En europeisk komité bestemmer hvilke løp som får Listed-status. Dette avgjøres blant annet av nivået på hestene som stiller til start.

Hvis du vinner et Listed Race, kan du kvalifisere deg for gruppeløpene – og det er her prestisjen virkelig slår inn. Polar Cup på Øvrevoll er et eksempel på et slikt løp.

Gruppe 3 er løp med høy nasjonal viktighet. I Norge har vi kun ett slikt løp og det er Marit Sveaas’ minneløp. Her deltar det hester med gode meritter på galopp-CV-en og prispengene er betydelige. Førstepremien i Marit Sveaas’ minneløp var i 2024 på 650 000,-

Frie tøylers Ulrika Holmquist vant dette løpet.

Gruppe 2 er løp med høy internasjonal viktighet, men som likevel ikke er helt på Championship-nivå.

Gruppe 1 er crème de la crème i galoppsporten og regnes som Championship-løp. I denne gruppen finner vi noen av verdens mest kjente løp og de aller beste hestene som er å oppdrive. Eksempler på Gruppe 1-løp er Prix de l’Arc Triomphe, Melbourne Cup og Kentucky Derby. Sistnevnte har en førstepremiepott på 3,1 millioner dollar.

Det er likevel langt opp til førstepremien i Saudi Cup – der vinnerhesten kan løpe inn 20 millioner dollar.

Prispengene fordeles på jockey og trener, mens eieren tar mesteparten av potten.

Sånn! Det var en kort og grei innføring i den actionfylte og særs spennende galoppsporten. Hvis du er lysten på å se disse fartsmaskinene i levende live – er det bare å klikke seg inn her.